Innlegget er hentet fra et
KOMPENDIUM jeg har utarbeidet fra Joseph A. Fitzmyers:
"The Gospel According to Luke"
LUKAS
* var ikke øyenvitne
* var neppe innfødt palestiner
* var en velutdannet skribent med kunnskap om GT og hellenistisk litteratur
* ønsket å relatere beretningen om Jesus ikke bare til sin samtid og kultur, men også til veksten og utviklingen av den voksende kristne kirke.
Bakgrunnen for å identifisere forfatteren som Lukas har lange kirkelige tradisjoner i flg kronologiske rekkefølge:
* den muratoriske kanon
*
Irenæus:
"Lukas, Pauli følgesvenn, skrev ned i en bok det evangelium han forkynte."
* Fra slutten av det andre århundre finnes det en gammel tilleggsprolog, som forteller at Lukas var syrer fra Anitiokia, lege, disippel av apostlene, senere Pauli følgesvenn. Tjente Herren uavbrudt uten kone og barn. Han døde 84 år gammel i Beotia, full av Den hellige ånd.
* Tertullian
* Origenes
* Eusebius
* Hieronymus
Fitzmeyers kommentar (I. 41):
I et forsøk på å forsvare evangelienes historisitet har man helt opp til begynnelsen av vårt århundre tillagt den tidlige kirke-tradisjon for mye vekt. Men jeg er enig med J.M. Creed som argumenterer slik til fordel for antagelsen at tradisjonen er sann:
"L... er ikke personlig en prominent skikkelse på den apostoliske tid...Hvis evangeliet og Acta ikke allerede var spredt under hans navn er det ingen innlysende grunn til at tradisjonen skulle velge å tilskrive dem til ham" (The Gospels, xiii-xiv)
A) LUKAS - HANS ETNISKE BAKGRUNN
F. ser Lukas som en hedningekristen, dog ikke som greker, men som ikke-jødisk semitt, født i Antiokia, hvor han fikk en god utdannelse i en hellinistisk atmosfære og kultur.
Man bør gjøre et klart skille mellom de interne bevis for forfatterens etniske bakgrunn og evangeliets bestemmelsessted - d.v.s. de leserne som L skrev til.
Det meste man kan slutte fra evangeliet er den omsorg Lukas has for kristne av ikke-jødisk bakgrunn; og evangeliets ikke-jødiske intensjon vil ikke nødvendigvis utelukke at forfatteren har jødisk bakgrunn. På lang sikt må derfor forfatterens etniske bakgrunn bestemmes på annet grunnlag, hvilket vil inkludere tradisjonen og det man måtte kunne slutte fra
Kol. 4:10-14.
Selv om Lukas i ekstraprologen blir sagt å være fra Antiokia i Syria, blir det ikke sagt at han er greker. Henvisningen til hans syriske og antiotiske forbindelser i den gamle greske prologen har i og for seg ingen apologetisk eller teologisk verdi, men det er i denne forbindelse slående å legge merke til den kjennskap til den kristne samfunn i Antiokia L-As forfatter legger for dagen.
(jfr. Harnack:
"Luke the Physician" 20-24)
B) LUKAS SOM PAULUS' FØLGESVENN
Actas forfatter gjengir Pauli misjonsaktivitet etter kirkemøtet i Jerusalem (ca AD 49), og i Vi-avsnittene som begynner umiddelbart etter. Det innebærer det at Lukas reiste med Paulus fra Troas til Filippi på den andre misjonsreisen (ca AD 49-52) og ble der til Paulus kom tilbake til byen ved avslutningen av den tredje misjonsreisen. (ca AD 54-57)
Hvis vi tar Vi-seksjonene for hva de er verd - og ikke overfortolker dem, slik Irenæus gjorde - kan man likevel innrømme at L var Ps følgesvenn en periode uten at han har vært hans "uadskillelige" følgesvenn.
L var ikke med i flg. avgjørende situasjoner:
* ved størstedelen av misjonsaktiviteten
* da de viktigste brevene ble skrevet
* da P opplevde evangeliseringskrisene, f.eks.:
- med omskjærelsesproblematikken
- splittelsene i Korint
- spørsmålene i Tessalonike
* da P formulerte essensen av sin teologi
Dette kan forklare forskjellen mellom Paulus som beskrevet i Acta og Paulus slik han framstår i brevlitteraturen.
L nevner heller ikke disse P-opplevelsene:
* antallet besøk til Jerusalem etter omvendelsen
* oppholdet i Arabia (Gal. 1:17-22)
* Ps piskinger og forlis (2. Kor. 11:24-25)
* motivet for å vende tilbake til Jer. etter tredje m.
* planene om å besøke Spania
Vielhauer: Fire hovedemner med forskjell hos Paulua og Acta:
* Naturlig teologi (Acta 17:22 & Rom. 1:18-21)
* Loven (Acta lojal)
* Kristologien (Acta 13:17-41; 26:22-23 - adopsjonist)
* Eskjatologien (forsvunnet i Acta)
Fs kommentar:
Det er forskjeller mellom Ps teologi og Ls "paulinisme", men disse behøver nødvendivis ikke forklares med manglende forbindelse mellom L og P.
C) LUKAS LEGEN
Hobart gjorde i 1882 en studie av Ls "tekniske gresk". Cadbury gjorde i 1912 et sammenliknende studium og kom til at det meste av det anførte medisinske språk også finnes i LXX og hos kultiverte hellenistiske ikke-medisinske forfattere som Josephus, Lucian og Plutark.
M.a.o. kan verken det anførte medisinske språk, eller holdningen som manifesteres i beretningen om den sårede i den barmhjertige samaritan eller i utelatelsen av den nedsettende bemerkningen om "mange leger" som ikke var i stand til å helbrede kvinnen med blodsott (Mk 5:26 & Lk 8:43) nødvendigvis bevise at han var en lege. Det betyr uansett lite for tolkningen av evangeliet om han var den tradisjonelle Lukas, lege eller ikke.
Les hele kompendiet mitt HER!
